Denne typiske norske desserten heter egentlig "Tilslørte bondepiker", men det ligger en morsom historie bak navnet desserten har fått i vår familie.
Jeg har fortsatt endel
eplemos i fryseren etter høstens epleprosjekt, som vi begynner å bli lei av. For et par måneder siden var jeg på kurs på Quality hotellet i Sarpsborg, og der fikk vi servert Tilslørte bondepiker til dessert. Dette har jo jeg aldri laget før. At ikke jeg har tenkt på det! Da jeg kom hjem og fortalte til Rune at jeg skal lage denne desserten en av de nærmeste helgene, rynket han noe veldig på nesa, som aldri før. Tilslørte bondepiker er ikke noe godt, påsto han. Igjen var det dårlige barndomsminner som skulle ødelegge mine kokkeplaner. De gangene han fikk servert Tilslørte bondepiker i barndommen var enten eplemosen for sur, eller var brødsmulene ekle, eller så var det for mye krem. Dette kan bli en utfordring, tenkte jeg. Hvordan skal jeg klare å overbevise ham denne gangen?
Jeg surfet litt på nettet, men alle oppskriftene jeg fant inneholdt de samme tradisjonelle ingrediensene. Da måtte jeg bruke fantasien og eksperimentere med mengder og tilsette to enkle ingredienser. Det funket! Mannen tok forsiktig en liten skje, smakte, tok en skje til og sa: "Dette var jo veldig godt! Det er noe helt annet enn det jeg har fått servert før! Det er ingen bondepiker dette her, men Hollywoodfruer!!!" :)))